11/21/2009
Vi lever!
Synes plutselig at det var så lenge siden vi hadde delt litt av vår hverdag. Men, vi lever og har det bra.
-
Helgen er full med julemesse (bibelgruppen min hadde et bord), opptreden med koret, vasking, jobbing, Babyshower for Mona og Thanksgiving i morgen. Må si jeg er litt spent på hvordan det skal gå å steke min første kalkun på 5 kg, men det går nok bra. Jeg skal klappe den litt på ryggen og kanskje synge en sang til den, kanskje det hjelper.
SIst uke var litt tøff da vi enda en gang ble minnet om Magnus sin litt lengre vei for å bli det han så gjerne vil bli. Denne gangen var det to norsk-eksamener som stod for tur og med god hjelp fra Marita og andre, håper og tror vi at det gikk bra. Uansett har vi igjen måtte gå gjennom runden med hva, hvor og når neste år, mens gode venner og familie har vært god støtte. Konklusjonen er at det ordner seg uansett. Sammen tar vi en dag om gangen.
No kan du vere liten, ikkje stor
Ingen spør deg kva du syns og kva du menar
det e'kje du som skal forsvare mitt ord
No skal du få sleppe hendene mine langs sida
du må'kje tru at du skal bere meg
Som om eg må holdast oppe heile tida
ikkje gløym at det er eg som bere deg.
No skal du få vere svak, legg bort din styrke
Eg lever fortsatt, sjølv når du er død.
Det er faren når mitt ord har blitt ditt yrke:
du tenker mest på alle andre du skal fø.
No skal du få lov å lytte, ikkje tale
no kan du ta imot, og ikkje gje
Du kan gråte ut for alt som har gått gale
eg vil holde deg og gje deg av min fred.
Eg ropar igjen, har prøvd så monge gonger:
Eg elskar deg, mitt barn, eg ELSKAR deg!
Du er ikkje uunnværlig som min tenar
men som barnet mitt er du umistelig.
12:06 Permalink | Comments (0) | Email this
Post a comment